terug  begin  verderprepost
[p. 84]origineel

Nimivs pavpertatis metvs libertati noxivs.

 


Lib.1.
Epist.10.
 
Sic qui pauperiem veritus, potiore metallis
 
Libertate caret, dominum vehet improbus, atque
 
Seruiet aeternum, quia paruo nesciat vti.

Vides hunc miserum, propter nimium paupertatis metum, libertatis pileum ab-
dicantem? Atque idem iste, cernis, vt dorso a sini instar herum auro onustū vehat?
Quinimo ad pistrinum flagellis se cogi patiatur.

Menand.
Paupertatem ferre non omnis, sed viri sapientis.

 
O miedo de la pobreza,
 
Y mas sieres grande miedo,
 
No ay en el mundo baxeza
 
Que no te tope, qual dedo
 
Malo en la naturaleza.
 
Tu vendes la libertad,
 
Tu afrentas la honestidad,
 
Tu los linajes afrentas,
 
No sientes, donde te assientas,
 
Que es tu peor calidad.

 
Die ouergheeft sijn vryheyt heerlijck
 
Door onnutt' armoeys vrees' oneerlijck
 
Veel leets hy te verdraghen heeft
 
Van eenen meester onbeleeft /
 
Beschaemtheyt / trotsheyt / en oneere /
 
Veel spots / en menigh schimpigh woort:
 
Die't kleyn vernoeght die is een Heere
 
Maer slaef die na tonnoodigh spoort.

 
Chi dal timor di Pouertà commos se
 
La ricca liberta misero vende,
 
Del ricco si fa seruo, e porta al dosso
 
Fatto asino il signor, che d'oro splende,
 
Con la sferza del oro vien percosso,
 
E mille indignità soffre, & attende.
 
Libero, e ricco è l'buom contento; èseru
 
L'intemperato, e il pouerel proteruo.

 
Qui engage sa liberté
 
Pour crainte de la pauureté,
 
Il faut, que sur l'eschine il porte
 
Vn maistre dedaigneux,
 
Et mille indignitez supporte,
 
D'vn front peu vergoigneux.
 
Le seruage eternel tormente
 
L'ame, qui de peu n'est contente.

 
Nul que le sage armê d'vn courage haut & braue
 
N'apprehende le hurt de la mendicité,
 
Qui l'homme franc astraint vendre sa liberté,
 
Et rend l'impatient de maints crimes esclaue.

[p. 85]origineel



illustratie


prepostterug  begin  verder