terug  begin  verderprepost
[p. 132]origineel

Heres instar vvltvris esse solet.

 


Lib. 2.
Satyr. 5.
 
-anus improba Thebis,
 
Ex testamento sic est elata. cadauer
 
Vnctum oleo largo, nudis humeris, tulit heres:
 
Scilicet elabi si posset mortua. credo
 
Quòd nimiùm institerat viuenti.

Plutarch.
Vt praeterfluens aqua nullo certo colore est, sed semper refert colorem sub-
iecti soli: ita adulator, aut heredipeta, sui dissimilis est, pro re nata sese adaptans.

Plaut.
 
Illud est, vide, vt iam quasi volturi triduo
 
Priùs praediuinant, quo die esuri sient,
 
Illud inhiant omnes.

Seneca.
Aliquis aegro assidet, probamus: at si hoc hereditatis caussa facit, vultur est, ca-
dauer exspectat.

Pers.
 
Mens, bona fama, fides, vt clarè haec audiat hospes:
 
Illa sibi introrsum, & sub lingua immurmurat, ô si
 
Ebullet patrui praelarum funus!

 
Es Buytre el heredero
 
Que espera cuerpo, si al enfermo, assiste,
 
Por heredar primero,
 
Pues solo aguarda eltriste,
 
Ver el legado, enque su bien consiste;
 
Y esta vieja por esto,
 
Enfadada del suyo y desuestarse
 
Siempre à su lado puesto,
 
Mando vntada lleuarse
 
Del, porsi muerta, del podria escaparse.

 
Een out Thebaens wijf heeft begheert
 
Dat (een) haer erfghenaem moest draghen
 
Te graef haer lichaem vet besmeert
 
Om hem / die sy noyt was ontslaghen /
 
Alsoo t'onglippen sijnde doot /
 
Een ghier is hy die om te eruen
 
Nae 'tdoode lichaem haeckt en 'tsteruen
 
Een vrient den siecken dient in noot.

 
Vna vecchia Thebana, à morte giunta,
 
Lascio al'herede suo per testamento,
 
Che d'oglio, sul nudo homero, ben vnta,
 
La douesse portar' al monumento;
 
Non potè viua, e si penso de funta
 
Poter fuggir l'herede mal intento,
 
Che per l'heredità fatto auoltore
 
Il cadauero aspetta di chi more.

 
En vain mandoit vne Vieille porter
 
Son corps huilé, par son hoir nud, en terre;
 
Pour eschapper son importune serre.
 
Celuy qui pense vne hoirie emporter,
 
De son malade ne s'esloigne:
 
Ains nuict & iour le vient flatter.
 
Et d'vn faux coeur son poux taster.
 
Le Vautour flaire la charoigne.

 
L'heriter aussi peu son parent abandonne,
 
Que l'ombre fait son corps tant qu'il respire l'air;
 
Mais depuis qu'il le voit au tombeau deualler,
 
Il reprend du vautour la nature gloutonne.

[p. 133]origineel



illustratie


prepostterug  begin  verder