C. Barlaeus.
C.B.
C. Barlaeus.
C. B[arlaeus].
(Tesselschade.)
Me Joff.re
Killende3) Penelope, ende Heeneloopster voor de straelen van Apollo, hoe komt U.E. vervaert4) voor 't ijs, ende begeeft u van de sleê op den waeghen, daer uwe koude maghtigh5) is, niet alleen 't ijs te sterken, maer 't waeter te doen bevriezen, beter dan sneeuw en zout zulx kunnen doen? Uw Phoebus6) blaekt, ende leydt d'ujterste kraften zijns vernufts te kost aen 't verheffen van de waerdij der vrouwen. De bijgaende brief7), te verduitschen door den Heere D. Paeuw8), zal 't ujtwijzen, ende misschien U.E. ijslijk hart bemurwen. Zoo dat niet helpen magh, zoo lujstert ten minsten nae 't hier nevensgevoeghde deuntjen van mijnen neeve Fabrj9)
'Ten zij dat gebeurt, zoo zeg ik, dat de Musen en Gratiën t'u went ujt hebben; niet t'uwent alleen, maer in de gansche stadt Alkmaer; doch hoope een beter; gebiede mij aen alle de vrienden, ende boven
al in U E. beste gunste, met bidden, dat God in de zijne behoede d'ouwde (hola! dat 's een laster,
ik wil zeggen, de bejaerde, en de minderjaerighe Tesselscha, gelijk wenscht van heeler heeter harte,
Mê Joffr.e,
Uwer E. Verplichtste, dienstvaerdighste P.C. Hooft.
Ujt Amsterdam, den Xen van Lentemaendt des jaers 1636.
16 Mart. 1636.
C. Barlaeus.
solus autor es; dictanti Veneris puello manum commodasti. Vatis amatoris Tessela scripta manu est et, nisi valde hallucinor, amice praeludia sunt hae scintillae majoris incendij. Quod si scazonte prosequendum erit, ut quo palatia haec tantum non consumpta anno superiore vidimus, Φετνς 'ιλιάδος. Perge tu tamen illo incessu. In Heroïdum epistolis te expecto, et libello proximo de Arte1), non Lullij2) nec Tullij3), sed Nasonis, quem si commentario illustraveris, tantis per de Empirico4) excusationem accipimus. Nam haec majoris industriae σχέωις et 'εμπειϱία est ......... et fieri id quidem possit pace Puelli dictatoris, et puellae (viduae inquam) saepe nunc dicendae, dictitandae. Vale mi Doctor, mi Vates, mi Amator, et felicissime quidem, si vis, amato, ut doces, ut canis, ut vovet tuus C.H.
Quantos tu, mi Hugeni fluctus in simpulo excitas, quanta fulgura e pelvi das, quia epigramma molliusculum effudi ia Tesselam, quia ad Belgicos eius rythmos, praeter meum morem, Belgico idiomate,
verba reposui minus severa, credor tibi amare et Dioneae Veneris esse catellus vel puellus. Non sum lapis aut stipes, cum assedeo Tesselae. Nec quoque sum nitrum aut naphta, quae sine contactu inardescit. Videris metuere, ne for te sacer a nostris ignibus aether Concipiat flammas, correptaque regia coeli Ardeat et mundi moles operosa laboret.1) Refrixi non parum, amicissime; πάλαιμνσανλχιμοιμιλήσιοι.2) Capit cum aetate incrementa prudentia, at non illa animae pars inferior, quam Graeci τπιϑυμντιχν3) vocant. Legisti, quales se iactitent fuisse Horatius, Naso, Catullus4) alijque, qui tandem necesse habuerunt canere:
Illa vatis amatoris (ut tu quidem ais) Tessela scripta manu magna gravitate praesentem vitae statum tuetur, et pro eo verba facit. Ego, ne videar eruditam simulationem observasse laudo institutum; sed constantiam me ut plurimum in istiusmodi votis desiderare affirmavi, cum femina nec Capitolî sit saxum, nec mathematicorum cubus, nec ex fatorum ordine, quae immobilia censentur. Commutamus versiculos, sed de amoribus altum silentium. Simulamus ambo communem forte morbum, quem prodere audet nemo. Nempe aliud cupido, mens aliud suadet. Sunt plurima, quae in ista matrona vereor et suspicio. Est aliquid, quod displicet, cuius nota est †. Quod si non animo fixum immotumque sederet, Ne cui me vinclo vellem sociare iugali, Huic uni forsan poteram2) etc. Sed sapiendum, Hugeni, nec temere ad secunda vota transeundum. Terrent novercalia odia, terrent acerrimae Hieronymi3) invectivae in secundas nuptias. Et videntur gentiles illas permisisse magis, quam probasse. Ideo Dido culpam vocat.4) Saepe mihi indignor, quod illud a me impetrare non possim continentiae robur, quod sibi imperant monasticae vitae professores. An aliud ipsis putas esse iecur, quam nobis? An precum assiduitate putas expugnari posse carnis petulentiam? An rarior mulierum conspectus asperat sanctissimos patres? An vigilijs et lucubrationibus arescunt? An fascinum adhibent et herbis alijsque antidotis castigant generosissimos naturae impetus? Cuperum esse frigidus et ligari, ne necesse habeam denue amare, aut Heroidum, ut vis, epistolis nomen meum inserere. Viverem tranquillius, nec causas darem Hugenio sugillandi et insectandi innoxios ac vixdam vagientes amores. Si unquam, si unquam fui scepticus, nunc et hic sum. Rogas, an amem? Οχαταλαμβάνω. An Tesselam? Οδνϱίζω. An serio? Ο μλλον τοτο χενο. An ut poëtriam, an ut amasiam? 'ΕπέΧω..... capacissima elegantiarum Tessela ....
Quid in tertio epigrammate Latino ad Duartam et Tesselam desideres, non video. Perlegi; nihil datum licentiae. In Belgicis rythmis peccavi alicubi:
Non soleo nostrate lingua scribere versus; ideo hallucinor facile et minus adverto ad postremas syllabas.
Mê Joffr.e
Deze kindren van mijnen kindschen geest zijn ten laesten in 't pak geraekt3) ende koomen, 't een om U E, 't ander om Joffr.e U E zuster te dienen, als 't U.E.E. aen bequaemen dienstboden ontbreeken zal. Eergister aeten wij ten hujze van den H. Barlaeus, gister bij den zelven tot Wikkevoorts,4) Hun dank jk voor de siere, maer U.E. voor de vreughd, geschept ujt het drinken op U E gezontheit. Is U.E. welvaerender dan nae gewoonte, zij denke dat het haer van daer komt. Barlaeus haekt met groote toght5) nae eenigh antwoordt van U.E.6) Komt 'er ijets, jk hoop ook aen een' kant te lekken. Over maeltijdt quam een brief aen mijnen swaegher Schujl7), ende was geschreven van eenen Piemontoischen hopman, genaemt Alfonse Palotto8), met zijn' linkerhandt (want de rechter heeft hij voor Den Bos verlooren9), ende melde goede tijding ujt het legher voor Schenkenschans.10) Barlaeus ontfink en baerde teffens terstondt deze vejrsen:
Mijn heer Pauw2) zal ze U.E. ujtleggen. Ik gebiede mij aen zijn' E., samt aen U.E. zuster en haeren man, ende aen U.E. op 't eerbiedighste, die met de jonge Tesselscha en d' andre vrienden Gode bevolen zij, nevens hartlijke groetenis,
Me Joffr.e van
U E Verplichtsten dienstwillighsten P.C. Hooft.
Ujt Amsterdam, 5 April 1636.
Adres: Aen mê Joffrouwe, || Mê Joffr.e Tesselscha Visschers, || weduwe van Sr. Crombalgh z.g. || in de Langestraet || tot || Alkmaer. || loont.
C. Barlaeus.