Van de Schelde tot de Weichsel. Deel 3: Friesland
(1882)–L. Leopold, Joh. A. Leopold[p. 255] | |
De wunter.De wunter het en fresen(1) nôs,
He farft de ure wen ét spas(4),
He fréget eg(5): kôst fèle?
He-s stiff allhil fon haud(6) to fètt,
Sin bukkslinge(7), de stönne;
Trinnam(11) ön al üs lönde.
He kamt ton bawne del to üss
Me pikkstok, skorre, slâthe(12);
Dag tiught-er(13) ok fon hüss to hüss
Ark wenning(16) jaget he ön top,
Behangd et hüss me jöggle(17);
Smukk maget he de bumetop;
Dag stat er del de föggle(18).
He set san fött me dröne(26).
He tiught san witte rukk der ön,
Besmatt üss ale wege;
Wèll ön de kôartste dege(29).
Dü kammst am mernam(30) üt et bed,
An haghest(31) ön din wenning;
Dü kikest üt; wat siughst? Ik wed!
De wunter es en stringen mon,
An kône ham eg twinge(39).
An smatt(42) en stin önt wather,
En warmen stin, - we fue hei(43)! -
He wrast(44) de frost to wather.
M. Nissen.
|
|